Fôring og stellInformasjonsbrosjyre fra Norges Kaninavlsforbund
Først bur - så kanin!
For å begynne med kanin(er) trenger vi først og fremst et bur - «kaninens bolig». Kaninens størrelse avgjør hvor stort buret skal være. En liten kanin, bør ha et bur som er ca 0,5 m2 stort, en mellomstor ca 0,75 m2, mens en kjempekanin trenger minst 1 m2. Høyde på buret kan være fra 40 cm og opp til 60 cm. Disse målene er ment som delvis rettledende, da det kan være flere ting som spiller inn, og om buret også skal brukes til hu med unger. Hvordan buret bygges, avhenger hvor det plasseres: Ute eller i garasje/skur. Bur som står ute i hagen må følgelig bygges av et kraftigere materiale, enn bur som plasseres i en garasje, skur, osv.
Til bunnmateriale anbefales tregulv, slik at kaninen kan gå på strø (spøne/kutterspon), som opptar væten fra gjødsla. Oppdrettere med mange kaniner bruker ofte punktsveiset firkantnett til bunn. Dessverre viser det seg at kaniner som går på netting kan få problemer med labbesår. En kanin med såre labber har det ikke bra, og får store lidelser. Kombinasjon av både netting og tremateriale er da bedre som bunn i buret. Sponplater og trykkimpregnert treverk er ikke å anbefale som bygningsmateriale. Det finnes kaninbur i handelen med plastbunn.
Rengjøring av buret
Skal kaninen trives i buret, må vi sørge for å holde det renslig. Brukes strø i bunnen, må denne skiftes jevnlig, ca hver 14. dag. Men dette avhenger også av størrelse på bur og kanin, om det går kaninmor med unger, hvilken årstid og hvordan vi fôrer. En gang i året er det viktig å ta en grundig rengjøring, og særlig gjelder dette når ei kaninmor skal «inn i avlen». - Vi må alltid stelle godt med ei hu når den venter unger, og selvsagt når ungene skal vokse opp. - Men husk: Du har et stort ansvar overfor dine kaniner! Er du i tvil om noe, er det fornuftig å kontakte en erfaren oppdretter eller en forening - det er det mye å lære av.
Fôring - riktig mat er viktig
Som flere andre dyreslag spiser også kaniner gress. Om sommeren er dette et næringsrikt fôr. Men kaniner har et meget ømfintlig tarmsystem, så vi må være mer forsiktig med fôring på gress. Mange kanineiere bruker kraftfôr og høy som hovedfôr, og gir grøntfôr i tilpasset mengde. Men vær oppmerksom på at fuktig gress ikke er bra, og kan gi kaninen mageproblemer. Godt og tørt høy anbefales å gi kaninen hele året. Kraftfôrprodusenter har egen kaninpelletsblanding. Havre, bygg og hvete er også gode fôrslag, og kan blandes sammen med kaninpelletsen.
Det er en selvfølge at kaninen alltid har tilgang til rent og friskt vann! Vi må sørge for å gi kaninen riktig fôrblanding som dekker dens nærings- og vitaminbehov og vi må være sikker på at kaninens fôr inneholder tilstrekkelig med proteiner. Ved beregning av fôrmengde og type, skiller vi mellom vekstfôr og vedlikeholdsfôr. Med vedlikeholdsfôr menes at et fullvoksent dyr får det den behøver, for hverken å øke eller minke i vekt. Med vekstfôr menes at dette skal gi den rette næring til unger i oppvekst, eller frembringe kjøtt, ull og melk. Vi må dermed øke fôrmengden når hua går med unger.
Hvor stor kraftfôrmengde en kanin trenger pr dag, avhenger av størrelse. De minste kaniner trenger ca 30-50 g pr dag, og de største ca 150 g. Men her er det flere ting å ta hensyn til: Brukes annet fôr i tillegg til kraftfôr, kan vi redusere. Fra husholdning- og kjøkkenrester får vi f.eks. brød og kokte poteter, som er bra å gi til kaninene - men ikke muggent brød! Det finnes flere rotfrukter vi kan gi, og flere av dem har et godt vitamininnhold, blant annet: kålrot, gulrøtter, fôrsukkerroer, osv. For dem som har tilgang på slikt fôr, er det viktig når en skal starte med å gi det, at overgangen skjer gradvis og med små mengder. Også når vi skal bytte fôr-slag er det viktig at overgangen skjer «mykt». Kaninen må få anledning til gradvis tilvenning når vi på våren legger inn grøntfôr. - Men husk: Kaninens fordøyelsesystem er et svakt punkt. Av dødsfall som forekommer, regnes ca 80% å være komplikasjoner i tarmsystemet. Derfor er det viktig å ta hensyn til fôrets kvalitet, og måten vi fôrer på.
Vær forsiktig med å gi planter med stort vanninnhold, som kål- og salatblader. Kaninen liker å gnage på ting, og trives bedre med kvist og greiner i buret, som f.eks. fra: einer, rogn, selje eller osp. Høy er kaninens «daglige brød», og sammen med vann bør den har fri tilgang til høy døgnet rundt! En kanin kan drikke ca en 1/2 liter vann i døgnet, og store raser mye mer.
Hvilke kaniner trenger mest stell?
Selv om en kanin er en kanin, er det ikke til å komme forbi at enkelte raser krever mer stell enn andre . . . Angorakaninen er et godt eksempel på det, fordi pelsen alltid vokser og må klippes hver tredje måned. Dessuten trenger den mye vitaminer og proteiner i sitt fôr når den skal produsere ulla. Skal du gå til innkjøp av Angora, må du tenke deg godt om! Også kjemperaser krever mer fôr og større burplass, enn de kaniner som er i gruppen for små raser (voksen idealvekt 2,5-3,2 kg).
Skal du bli kanineier av rasene Belgisk Kjempe eller Fransk Vedder, så vær oppmerksom på at disse trenger mye fôr og stor plass. Men i motsetning til disse, har vi dvergraser som er svært så måteholdne i fôrforbruk, som: Dvergvedder og Hermelin. Av kaniner i gruppen små raser, er det flere som er godt utbredt, og vanligst her er Tan, Perle Ekorn, Liten Sølv og de tegnede; Hollender og Engelsk Schecke. I gruppen mellomstore raser finner vi flere som har god utbredelse; Hvit Land, den svarte Alaska, den gulrøde Bourgogne, eller Thyringer med sin fine rødbrune farge og blåsotet slør, og den slanke Belgisk Hare med sitt myndepreg. - I gruppen store raser er det også flere å velge i: Stor Sølv, Blå og Hvit Wiener, osv. - Tenker en ha kaniner som også skal gi kjøtt til husholdningen, er det mange raser som brukes til det.
Kaninhopping er blitt en utbredt sport for barn, ungdom og voksne i vår organisasjon, og de fleste raser brukes. Vanligst er Dvergvedder, Rex og Hermelin, men mange bruker også «bastarder». Angorakanin kan derimot ikke brukes til kaninhopping (ullen blir skitten og tovete ved mye fysisk aktivitet ute og inne). - Skal du starte opp, er det fornuftig å ta kontakt med en erfaren oppdretter eller en forening/lag. Det er det sikreste hvis du skal gå til innkjøp av rasekanin eller hoppekanin. Her vil du i tillegg også få nyttige opplysninger og mange råd og vink - helt gratis. Du kan kjøpe bøker om kaninhold, samt rekvisita og utstyr til kaninstallen.
Velkommen i en forening/lag
Vi har nå gitt en liten kort orientering om stell og fôring, samt litt raseorientering. Ønsker du å starte med rasekaniner og/eller kaninhopping, får du mest igjen for dette dersom du er medlem i en forening/lag. Her vil du få bedre kjennskap til avl med de forskjellige raser og du kan være med å utstille dine kaniner til eksteriørbedømmelse i konkurranse med andre. Mange lag har egen hoppegruppe, og her kan du trene under veiledning samt delta i kaninhoppekonkurranser. Norges Kaninavlsforbunds medlemsblad, «Tidsskrift for Kaninavl», vil du også motta 10 ganger pr år - og mye, mye mer . . .
